Krigen om talentene

Det krever evnen til å tenke ukonvensjonelt, og her kan du lese mer om oss. Med globaliseringen av nærings- og samfunnsliv blir konkurransen stadig tøffere. Men den handler ikke bare om kortsiktige salgs- eller politiske mål.

For lederne finnes en viktigere krig som gjelder talenter og kunnskap. Talentene skal identifiseres, utvikles og beholdes. De skal også smeltes sammen med resten av organisasjonen. Ofte er det smart å bare "la ting gå av seg selv" på en måte som hjelper både talentet og selskapet videre.

I blant er den avgjørende forskjellen usynlig. F.eks. kan en velfungerende gruppe falle sammen om du tar bort en eneste person.

I denne krigen fungerer ikke alltid kommandolinjene. Du må i økende grad få de ansatte til å VILLE bli værende og dra i samme retning.

I følge filosofen Hegel kan menneskene drives i en viss retning ved hjelp av sverdet, pengene eller ordet. Og i dag er ordet antakeligvis den mest effektive metoden. Å skape en kultur og en visjon som kan forstås og likes, basert på felles verdier.

Naturligvis er en krig om talentene også en krig om kunnskap. Et eksempel på en kunnskapskrig er Volkswagens overtakelse av bilprodusenten Rolls Royce Motors i 1998.

Kjøpesummen var 470 millioner pund. Hva VW ikke visste, var at rettigheten til å produsere biler med merket RR på ble eid av flymotorprodusenten Rolls Royce plc, og ikke av den innkjøpte bilprodusenten.

VWs rival BMW kjøpte i stedet rettighetene til merkevaren RR for 40 millioner pund, og tilbake stod VW med resten. Riktignok fikk de Bentley-merkevaren, men transaksjonen ble en pinlig demonstrasjon på konsekvensen av manglende informasjon.